Mer grønn verdiskaping

Større verdiskaping og flere arbeidsplasser

Fornybarnæringen skaper betydelige verdier for det norske samfunnet og er mer produktiv enn noen annen norsk fastlandsnæring. Gjør vi ting riktig de kommende årene kan verdiskapingen bli veldig mye større. Fornybarnæringen er også avgjørende for verdiskapingen i mange andre næringer.

Nedenfor kan du lese mer om fornybarnæringens bidrag til det norske samfunnet i dag, og hvilke muligheter vi har for å skape større verdier og flere arbeidsplasser i framtiden. Du kan også finne ut mer om hva vi mener må gjøres for at vi skal lykkes med økt grønn verdiskaping og sysselsetting i Norge.


Dette må vi gjøre

  • Norske selskaper må over tid ha muligheter til å bygge kraftverk i Norge.
  • Utvikle hybridnett for å muliggjøre en stor norsk havvindsatsning.
  • Det offentlige må bidra med kaianlegg, omstilling av verft og produksjonsanlegg.
  • Regulering av kraftsystemet må stimulere til mer effektiv systemutnyttelse og innovasjon. I dag endres strømprisene hver time, de bør endres oftere. Reguleringene bør også i større grad gjøre det lønnsomt å tilby fleksibilitet.
  • Nettselskapene må etterspørre løsninger som bidrar til høyere nettutnyttelse – dette gjelder både piloter og markedsklare løsninger.
  • Det må stimuleres til etablering av flere oppstartsbedrifter i fornybarnæringen og internasjonal kommersialisering av vellykkede bedrifter.
  • Myndighetene må tillate offentlig-kontrollerte fond å investere i fornybar energi utenlands.
  • Norske selskaper må kunne allokere større andeler av sine inntekter og kapital til internasjonale fornybarprosjekter.
  • Myndighetene må sørge for at mulighetene for garantiordninger er like gode for norske selskaper som for utenlandske konkurrenter.
  • Tilgang til markeder utenfor Norge må sikres, ikke minst gjennom å ivareta EØS-avtalen.
  • Aktivt innsalg av norske løsninger og tjenester ved hjelp av blant annet Norwep og Innovasjon Norge.
  • Forsknings-, utviklings- og innovasjonsinnsats må økes på områder innen kraftsystemet der Norge har konkurransefortrinn. Det må bevilges mer penger til EnergiX, Pilot-E, Grønn Plattform og FME-ordningen.
  • Kraftsystemet må digitaliseres raskere, blant annet ved hjelp av økonomisk støtte fra myndighetene.
  • Det må finnes muligheter for støtte til korte, sprintorienterte forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter.
  • Virkemiddelapparatet bør styrke kompetanse om og koordinering av satsning på moderne, fornybare kraftsystem.
  • Det må utdannes kompetanse på software anvendt i kraftsystemet.

Næringens bidrag til det norske samfunnet

Den norske fornybarnæringen skaper i dag betydelige verdier for det norske samfunnet, i 2021 hele 123 mrd. Inntektene til det offentlige var på 94 mrd. Av dette gikk 78 mrd. til staten og 16 mrd. til fylkeskommuner og kommuner.

Blant annet som en konsekvens av at kraftforbruket og kraftproduksjonen vil øke betydelig, vil også verdiskapingen i næringen og de offentlige inntektene fra næringen øke.

I 2020 sysselsatte næringen 16 186  personer i selskaper som produserer strøm, driver strømnett og selger strøm til sluttkunder. Indirekte sysselsetting var på i overkant av 29 000 personer. Av disse indirekte sysselsatte var rundt 16 500 en konsekvens av investeringer og utbygginger. Altså skaper næringen totalt rundt 45 000 årlige arbeidsplasser.

Verdiskaping per sysselsatt i fornybarnæringen var 6,97 millioner kroner i 2021. Næringen er den klart mest produktive i fastlands-Norge og har en verdiskaping på 123 mrd. i 2021.

Statens, kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra fornybarnæringen kan finansiere et betydelig antall offentlige arbeidsplasser. I 2021 anslagsvis 33 000.


Fornybarenæringen er en distriktsnæring

Næringen er en utpreget distriktsnæring med ansatte over hele landet. Næringen har flest ansatte i Viken, Vestland, Oslo og Trøndelag. Næringens relative betydning er størst på Vestlandet, Trøndelag og Nordland. 


Derfor trenger næringen større muligheter i Norge

La næringen bygge kraftverk og utvikle nett

Det forrige tiåret så vi en betydelig økning i investeringer i vindkraftverk og nett, noe som bidro til en økning i totale investeringer i næringen. I 2020 var de samlede investeringene i næringen på 39 mrd. Disse investeringene alene skapte nesten 16 500 arbeidsplasser.  Til sammenligning investerte industrien for 26 mrd. og petroleumsnæringen for 180 mrd. samme år. Manglende muligheter til å utvikle nye kraftverk gjør at investeringstakten avtar. Lang saksbehandlingstid for nye nettanlegg er sannsynligvis en årsak til fallende investeringer også i nettanlegg. Fallende investeringer får konsekvenser for aktiviteten i leverandørindustrien. Manglende muligheter i Norge vil også svekke internasjonale muligheter.

Når saksbehandlingen i NVE tar for lang tid og vindkraftutbyggingene har stoppet opp, er det entreprenørselskapene og deres ansatte som merker det best. Flere saksbehandlere i NVE kan få fortgang i søknader for nettutbygging og dermed få folk tilbake i arbeid. Det samme gjelder også nye vindkraftverk.

Vi opplever situasjonen med færre oppdrag som alvorlig og den speiler ikke samfunnsdebatten hvor inntrykket er at det må bygges mer nett og helst i går. Skal Norge nå sine klima- og industrimål må hele fornybarsektoren løfte i felleskap for å øke kraftproduksjonen og bygge mer strømnett.

Jørgen Thaule, direktør i Omexom

Mye eller lite havvind?

Svaret på spørsmålet avhenger av om vi skal utvikle et hybridnett i Nordsjøen eller ikke. Thema Consulting har utviklet to scenarier for havvind-utbygginger på norsk sokkel basert på om vi kun bygger havvind for å forsyne de mest ekspansive ambisjonene for industrisatsing på land, via radialer fra havvindparkene til land, eller om vi bygger havvind som både gir økt krafttilgang til Norge og strøm til andre land (hybridnett). Figurene nedenfor viser den dramatiske forskjellen vi vil se i installert kapasitet, verdiskaping og sysselsetting de kommende tiårene med og uten forbindelser til andre land. Det er også grunn til å tro at norsk leverandørindustri vil vinne en større andel av kontraktene dersom det bygges mer i Norge – Thema Consulting og Energi Norge antar at vi vil oppnå 30 prosent norsk andel i 2030, men at denne vil øke til henholdsvis 40 prosent i radialscenariet og 50 prosent i hybridscenariet.

Solkraft blir viktigere i Norge

Ifølge Thema Consulting vil utbyggingen av solkraft i tråd med NVEs basisscenario på 7 TWh frem mot 2040 oppnå sysselsettingseffekter på over 18 000 årsverk og verdiskaping på nærmere 10 mrd. I takt med økende utbygging og volum i drift øker verdiskapings- og sysselsettingseffektene. I 2040 vil den årlige verdiskapingen være i underkant av 2 milliarder, og den årlige sysselsettingseffekten vil være rett i underkant av 2 000 årsverk i Norge.


Derfor skal vi skape en eksportnæring innen fornybar energi

Grønne elektriske verdikjeder-prosjektet viser at eksportorientert omsetning i fornybarnæringen kan være på ca. 150 milliarder i 2030 mrd. og 500 mrd. i 2050. Dette inkluderer utvikling og drift av kraftverk innen alle fornybarteknologier og omsetning hos leverandørene til disse aktørene. Smarte løsninger som kan bidra til mer effektiv utnyttelse av strømnett og kraftproduksjon er et nytt marked som vil vokse frem. Også her har norske selskaper fortrinn fordi vi er tidlig ute med å utvikle et moderne, fornybart kraftsystem.

Software som kan bidra til mer effektiv drift av kraftverk eller høyere utnyttelse av nett kan bli en stor ny norsk eksportrettet næring. Volue er et av selskapene som har kommet lengst med å utvikle disse nye løsningene.

Dette er en stor mulighet for Norge som mange sannsynligvis undervurderer. Vi mener norske myndigheter må gjøre mer for å gjøre det norske kraftsystemet smartere og mer digitalt. Det er avgjørende for at vi skal lykkes med å gjøre dette til en stor norsk eksportnæring.

Trond Straume, administrerende direktør i Volue

Norske fornybarselskaper har kompetanse som er konkurransedyktig i internasjonale markeder. Det er den samlede kompetansen med å utvikle store, risikofylte kraftprosjekter, operere væravhengige kraftressurser og lang erfaring med å gjøre dette i et marked som skaper dette fortrinnet. Energi Norge ønsker et samarbeid med norske myndigheter for å utvikle rammebetingelser som kan gjøre moderne fornybare kraftsystem til en av Norges viktigste eksportnæringer.

Betydelig eksport og utenlandsomsetning i dag - næringen jobber for betydelig vekst (eks. produksjon av kraft og varme)

Kilde: Multiconsult


Derfor må vi øke investeringer i forskning, utvikling og innovasjon

Investeringer i næringsrettet forskning, utvikling og innovasjon har en positiv effekt på et lands eksport. Gjennom forsking, utvikling og innovasjon kan vi utvikle nye produkter og tjenester, øke kompetansenivået i samfunnet og øke konkurranseevnene i internasjonale marked. Ifølge Menon Economics (2019) gir en 1 prosent økning i forskning, utvikling og innovasjon en økning i høyteknologisk eksport på 3,5 prosent.

Investeringene i forskning, utvikling og innovasjon innen fornybar energi er for lave. Å øke innsatsen krever en felles innsats fra bedriftene og det offentlige.


Attraktivitetsindeksen - Norge er verdens beste land for kraftintensiv industri

Norge har mulighet til å øke verdiskapingen også innen kraftintensiv industri betydelig. Eksempler inkluderer metallindustri, batteriproduksjon og verdikjeden for hydrogen. Energi Norge har i samarbeid med Afry utviklet en attraktivitetsindekst for kraftintensiv industri der vi sammenlikner konkurransedyktigheten vår med de seks antatt sterkeste konkurrentene for lokalisering av investeringer, med aluminiumsproduksjon som eksempel. Vi har vurdert de totale kostnadene for kraft, muligheter for å kjøpe mer fornybar kraft på lange kontrakter og markedsrisiko (se detaljer nederst på denne siden). Norge kommer best ut av alle.

Norge som lokasjon for kraftintensiv industri - status og utsikter

Norge har et svært godt utgangspunkt for å tiltrekke seg ny kraftintensiv industri. CO2-kompensasjonsordningen tipper Norge over på førsteplass. Den gode kraftbalansen i Sverige og Norge har sikret lavere strømpriser enn i omkringliggende markeder. Et allerede desentralisert kraftsystem gir relativt sett lave systemkostnader. Vi har et velfungerende kraftmarked og en tradisjon med prissikring gjennom lange kontrakter mellom kraftprodusenter og industri.

Men å være god nå er ikke nok. Det er utsiktene til at kraftsystemet fortsatt skal gjøre Norge et attraktivt sted som betyr noe for videre investeringer. Å holde denne posisjonen kommer ikke av seg selv.

Figuren nedenfor viser at det ikke er gitt at Norge vil være et like attraktivt land for kraftintensiv industri i fremtiden. Det vil avhenge av at det blir mulig å investere i ny produksjon når etterspørselen øker, at CO2-kompensasjonsordningen dekker en tilstrekkelig stor andel av merkostnadene som en følge av høye CO2-priser som smitter over i kraftprisen, og vi må greie å holde nettkostnadene nede selv om vi investerer i nytt nett for å knytte nye kunder til.

Vurdering av utsiktene for Norge som attraktivt industriland

NVE og Statnett viser i sine siste markedsanalyser at kraftoverskuddet i Norge, uten politiske grep, vil falle de nærmeste årene – ifølge NVE fra 20 TWh i 2021 til 7 TWh i 2030, og ifølge Statnett fra 16 TWh i 2021 til 3 TWh i 2026. Svenska Kraftnäts analyser viser en tilsvarende utvikling i Sverige, til tross for et svært høyt overskudd i nord nå. Dette understreker behovet for å bygge nye kraftverk i Norge.

EU-kommisjonen og ESA vedtok i 2020 reviderte retningslinjer for CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030. Ordningen er svært viktig for kraftforedlende industri og har bred politisk støtte i Norge. EU-Kommisjonen har også varslet utvidelser av ordningen som følge av høyere kraftpriser i Europa for å hindre karbonlekkasje for sektorer som er viktige for EU.

Miljødirektoratets forslag til forskrift om CO2-kompensasjon følger ESAs retningslinjer. CO2-utslippfaktoren, altså hvor mange tonn CO2 per MWh man kan kompenseres for, reduseres for å speile den reduserte betydningen av fossil kraftproduksjon. Energieffektiviseringsstandarden er også strengere enn tidligere, men det legges opp til en ordning som utnytter handlingsrommet og som vil redusere industriens eksponering for høye kraftpriser som en følge av høyere kvotepriser betydelig. Som Miljødirektoratet påpeker i sitt høringsnotat vil CO2-prisen være den primære kostnadsdriveren for ordningen. Den viktigste usikkerhetsfaktoren frem mot 2030 er om EU gradvis vil erstatte CO2-kompensasjon med en karbonavgift på importerte varer (CBAM) også på indirekte utslipp.

Statnetts nettutviklingsplan viser at det skal gjennomføres store investeringer i transmisjonsnettet fram mot 2030. Priseffekten av dette vil dempes av at det vil komme til nye kunder som kostnadene skal fordeles på og mer overført energi å fordele investeringskostnadene på. Statnett anslår at transmisjonsnettets del av nettleien for alminnelige forbrukere vil øke med 8 prosent reelt til 2030. Her kan du lese mer om hvordan Energi Norge mener nettkostnadene, og med det forbrukernes kostnader, kan holdes nede.

Attraktivitetsindeksen