Nok nett i tide

Strømmen skal frem

I Norge har vi brukt strøm i snart 150 år. Det er lett å ta for gitt at vi alltid har ren strøm i stikkontakten. Vi snakker ikke bare om personlige goder som varme panelovner og fulladede telefoner, men også om samfunnet vårt, om hjørnesteinsbedrifter, skoler og sykehus som alle er avhengige av strøm. Alt dette avhenger av Norges største maskin, nemlig strømnettet. Når Norge skal bli mindre fossilavhengig og vi skal utvikle ny, grønn industri skal strømnettet levere mye mer strøm.

I dag er det kø for å bli tilknyttet strømnettet-bedrifter og andre som har behov for strøm må tilknyttes nettet, men mange må vente fordi det er ikke er nok kapasitet. Nedenfor kan du lese mer om hvordan vi kan sørge for at bedrifter og innbyggere får tilgang til nettet de har behov for raskere, hva vi kan gjøre for å holde nettkostnadene nede og noen viktige grep for å sikre oppslutning i befolkningen rundt utviklingen av strømnettet.

Den nylige publiserte utredningen til Strømnettutvalget (2022) inneholder en rekke viktige anbefalinger for raskere og mer effektiv utbygging av strømnettet. Forslagene må følges opp raskt for å sikre at bedrifter og innbyggere får tilgang. Samtidig er det utfordringer utvalget adresserer i for liten grad.


Dette må vi gjøre

  • Strømnettutvalget foreslår at nettselskapene skal få dekket kostnadene for tidlig utredning. Dette er nødvendig for å muliggjøre raskere tilknytningsporsesser. 
  • Utvalget foreslår at nettselskapene kan søke om konsesjon på vilkår slik at når kundene kommer er konsesjonen klar, og man kan begynne å bygge. Dette bør gjennomføres.
  • Tid som går med til konsesjonsprosesser må reduseres mer enn Strømnettutvalget sine forslag vil bidra til. For en helhetlig oversikt over grepene Energi Norge mener bør gjøres for å redusere antall konsesjonssøknader, se her.
  • Energi Norge har foreslått at SIVA skal få i oppgave å etablere industriområder og bestille nett til disse. Dette er ikke tatt til følge av strømnettutvalget og det legges ikke frem alternative forslag og pekes ikke på utredningsbehov. Behovet for industriområder må møtes.
  • Strømnettutvalget vil prioritere å videreutvikle fast-track for behandling av saker med mindre eksterne konsekvenser hos NVE. Dette bør gjennomføres. 
  • Å innføre tariff basert på abonnert effekt for sluttbruker vil kunne redusere nettkøen og tilgjengeliggjøre kapasitet. Dette forslaget fra Strømnettutvalget bør gjennomføres. 
  • Det foreslås å øke bemanning til saksbehandling hos NVE og OED. Det må gjennomføres. 
  • Det offentlige må støtte næringens digitaliseringssamarbeid – Digin-programmet – økonomisk. NVE må også få økte midler til digitaliseringsarbeid, noe Strømnettutvalget også foreslår. 
  • Det bør gjøres prioriteringer for hvem som skal få nettilknytning ved begrenset kapasitet utover dagens prioritering basert på «først til mølla» og modenhet. Myndighetene må sette kriterier for dette. 
  • Driftspolicy må utvikles slik at nettet drives nærmere maksimal overføringskapasitet. Dette vil øke tilgjengelig kapasitet samtidig som kostnadene kan holdes nede.  
  • Det må gis insentiver til å ta i bruk ny kostnadseffektiviserende teknologi, både piloter og markedsklare løsninger, med alternativer til nett slik som fjernvarme eller hydrogen, uten at det går på bekostning av investeringsinsentiver. 
  • Strømnettutvalget vil utrede flere budområder i Norge. Dette forslaget må utredes grundig før det eventuelt gjennomføres. Mulighetene til mer effektiv nettutnytting må veies opp mot mulig svekkelse av prissikringsmulighetene i markedet.  
  • Det er positivt at det foreslås å oppdatere retningslinjene for utredning og bruk av kabel fremfor luftlinjer i enkelte terreng. Dette arbeidet må føre til at det blir enklere å velge kabel og slik redusere motstand og øke tempoet i utbygging.   
  • Vurdere om systemet med anleggsbidrag kan forenkles for enkle tilknytninger, for eksempel ved å innføre en pris per kW. 
  • Det er nødvendig med tydelig kommunikasjon fra næring og myndigheter om viktigheten av nettutvikling for å nå klimamålene og å skape næringsutvikling. Næring og myndigheter må bli bedre på å synliggjøre det som gjøres for å minimere negative konsekvenser. 

Strømnettutvalget går ikke langt nok

Søknader om nettilknytning renner inn

Fra 2018 og frem til høsten 2021 behandlet Statnett tilknytningssøknader på til sammen rundt 26 000 MW (Statnett 2021). Dette tilsvarer effekten til cirka 650 000 hurtigladere. De regionale nettselskapene opplever den samme type økning. Å møte den økende etterspørselen vil kreve forsterkninger av nettet i hele landet. Norge trenger strøm til alt fra store fabrikker, til skip og biler, til nye boligfelt. Det skal vi få til, men det er en stor jobb og det er mange grep som kan gjøres for at jobben skal kunne gjøres raskere og mer kostnadseffektivt.

Søknadsmengden hos NVE er mangedoblet på bare tre år noe som har ført til en stor kø i konsesjonssøknader. Selv om behovet altså er økende, ligger det likevel an til fallende investeringer.

Strømnettutvalget foreslår mange gode tiltak, men går ikke langt nok for å sikre raskere utbygging av strømnett.

Kristin H. Lind, direktør i avdeling for nett og kraftsystem i Energi Norge

Muligheter til raskere nettutbygging utnyttes ikke

Strømnettutvalget fremmer en rekke gode forslag til hvordan nettutvikling kan gå raskere og ventetiden kan reduseres, men går ikke på langt nær langt nok. Energi Norges forslag om at Staten gjennomsetter i gang utvikling av industritomter og bestiller nettkapasitet til disse har blitt lagt til side uten at det legges frem plausible alternativer. Det skapes dermed usikkerhet om hvorvidt Norge vil kunne tilgjengeliggjøre industritomter med tilstrekkelig nettkapasitet i tilstrekkelig omfang. 

Mange saker kan gå raskere dersom det tar kortere tid å få tillatelse til å bygge. Blant annet kan vi redusere antall konsesjonssaker og redusere behandlingstiden. Dette kan gjøres med ingen eller små eksterne effekter. Thema Consulting har gjort en analyse for Energi Norge som har resultert i en rekke forslag til forenklinger. Ledetiden i nettsaker kan reduseres med mellom 6 måneder og 3 år. For eksempel bør man kunne gjøre utvidelser av eksisterende trafostasjoner på inntil 100 m2 innenfor gjerdet uten søknad. Et annet eksempel er at man lar flere saker følge den enklere saksgang A i stedet for den mer tidkrevende saksgang B. Energi Norge foreslo i utgangspunktet at alle nye linjer og de fleste sjøkabler bør følge saksgang A. Dette imøtekommer ikke Strømnettutvalget. Et mulig kompromiss er å heve grensen for linjer som kan følge saksgang A fra dagens 15 km til f.eks. 75 km. 

Foto: Kivijervi Entreprenør

Å sette inn en ny trafocelle i en eksisterende trafo er et eksempel på en utbedring som krever konsesjonssøknad. Slike endringer har liten eller ingen konsekvens for omgivelsene. Slike prosesser er arbeidskrevende og kan ta lang tid. Energi Norge foreslår at nettselskapene skal få gjøre slike endringer uten å søke NVE om konsesjon. Dette tas ikke til følge av strømnettutvalget.

Vi har en stor jobb foran oss med å elektrifisere Agder og vi har dårlig tid. Da må vi sørge for at vi bruker tid og ressurser godt. Dersom vi slipper å bruke tid på denne typen saker, vil det øke sjansen for at vi lykkes.

Jan Erik Eldor, Nettsjef i Ager Energi


Derfor må nettutnyttelsen opp og kostnad per kWh må holdes nede

Vi må investere mye i strømnettet i årene fremover, 140 - 180 mrd. frem til 2030. Siden det blir mange flere kWh å dele disse kostnadene på kan vi likevel greie å på sikt holde kostnaden per kWh på dagens nivå eller lavere. Nøkkelen er altså høyere utnyttelse av nettet. Dette vil komme alle til gode.

Strømnettet er dimensjonert for toppbelastningen kundene har bestilt, som stort sett er noen få timer på de kaldeste dagene i året. Det er stort potensial for å øke utnyttelsen av nettet ved å ta i bruk fleksible ressurser, for eksempel fjernvarme, lokal lagring eller fleksibelt forbruk hos bedrifter eller husholdninger. Strømnettutvalget foreslår for få tiltak for å styrke nettselskapenes insentiver til å prioritere denne type driftseffektiviseringer.

Nettkunder må dekke kostnadene de påfører nettet

En nettkunde som har behov for mer nett der det ikke finnes kapasitet må betale en del av den investeringen nettselskapet må gjøre. Dette heter anleggsbidrag. Dette gir viktige insentiver til å lokalisere forbruk der det finnes nettkapasitet, noe som bidrar til bedre utnyttelse. Strømnettutvalget foreslår å forenkle prosessen med anleggsbidrag for kundene ved at nettselskapene må gi forpliktende tilbud tidligere i prosessen som kan være basert på standarder. Dette vil være en forenkling for kunden, noe som er positivt. 

I noen sammenhenger gjør anleggsbidraget klimatiltak ulønnsomme. Da må Enova bidra med støtte.

Nettet må digitaliseres raskere

Å digitalisere nettet er en stor jobb, men en jobb som vil bidra til store forbedringer ved at det vil bli lettere å utnytte nettet og ved at det blir lettere for bedrifter og andre å finne ut hvor det finnes ledig nettkapasitet. Digin-programmet er bransjens eget initiativ for å digitalisere det norske strømnettet. For tiden jobber Digin-programmet med å utvikle et norgeskart over nettkapasitet. Dette er et resultat av innsats for å digitalisere strømnettet. Foreløpig finnes slik oversikt for Agder. Dette er et resultat av innsats for å digitalisere strømnettet. Strømnettutvalget peker på at det er behov for en utstrakt digitalisering på alle nettnivå.  


Slik kan nettutvikling oppnå støtte i befolkningen

Utilstrekkelig sosial aksept for nettutvikling kan utgjøre en betydelig risiko for gjennomføring av den raske og omfattende elektrifiseringen det er behov for. Derfor er det viktig å synliggjøre hvor avgjørende strømnett er for at vi skal nå klimamålene og mål om industrivekst og også å synligjøre det som gjøres for å minimere naturinngrep, holde kostnader nede og begrense andre negative konsekvenser. Rapporten "En grønnere fornybarnæring – Muligheter & utfordringer" dokumenterer at påvirkning av areal og landskap, inkludert konflikt med reindrift oppleves å være blant de største utfordringene for drift og videreutvikling av strømnettet. Kraftledninger påvirker landskapet, menneskers opplevelse og dyrs og fuglers bruk av områdene. Energi Norge er opptatt av å fremskaffe og dele kunnskap slik at de negative konsekvensene kan reduseres. Samlokalisering med annen infrastruktur og større bruk av kabel i jord kan trolig bidra til bedre miljøløsninger og øke både aksept og tempo.