Nok nett i tide

Strømmen skal frem

I Norge har vi brukt strøm i snart 150 år. Det er lett å ta for gitt at vi alltid har ren strøm i stikkontakten. Vi snakker ikke bare om personlige goder som varme panelovner og fulladede telefoner, men også om samfunnet vårt, om hjørnesteinsbedrifter, skoler og sykehus som alle er avhengige av strøm. Alt dette avhenger av Norges største maskin, nemlig strømnettet. Når Norge skal bli mindre fossilavhengig og vi skal utvikle ny, grønn industri skal strømnettet levere mye mer strøm.

Nedenfor kan du lese mer om hvordan vi kan sørge for at bedrifter og innbyggere får tilgang til nettet de har behov for raskere, hva vi kan gjøre for å holde nettkostnadene nede og noen viktige grep for å sikre oppslutning i befolkningen rundt utviklingen av strømnettet.


Dette må vi gjøre

  • Nettselskapenes insentiver må endres fra å være reaktive til å være proaktive.
  • Staten (ved Siva) må sette i gang utvikling av industritomter, bestille nettkapasitet til disse og forskuttere kostnadene slik at ventetid og risiko for ny kraftintensiv industri reduseres. Les vårt forslag i sin helhet her.
  • Mer utredningskostnader bør kunne legges i kostnadsbasen/nettleien.
  • Det bør vurderes om nettselskapene kan gis mulighet til å bygge nett i forkant av bestilling fra kunder med mulighet for å kreve anleggsbidrag for tilknytninger de første ti årene etter utbyggingen.
  • Nettselskapene må få større handlingsrom til å gjøre utbedringer uten søknad.
  • Flere tiltak bør følge enklere saksgang (Saksgang A i stedet for Saksgang B).
  • NVE og OED må sørge for raskere saksbehandling.
  • Det bør innføres et reservasjonsgebyr og en tidsfrist for å ta i bruk kapasitet.
  • Tempoet i digitalisering må økes blant annet ved at det offentlige støtter  næringens digitaliseringssamarbeid – Digin-programmet – økonomisk.
  • Det må innføres nettleie med kapasitetsledd. Se nytt forslag fra blant annet Energi Norge her.
  • Det må fortsatt være sterke lokaliseringssignaler i nettet, ikke minst i form av anleggsbidrag (kunden må betale dersom tilknytningen utløser investeringer i nettet).
  • Nettselskapene må få flere verktøy for såkalt aktiv systemdrift. Dette gjelder først og fremst regionalt distribusjonsnett som har begrensede muligheter til dette i eget nett fordi verktøyene overlapper med Statnetts virkemidler. Statnett må gis insentiver til samhandling med de regionale nettselskapene.
  • Det må gis insentiver til å ta i bruk ny teknologi, både piloter og markedsklare løsninger, med alternativer til nett slik som fjernvarme eller hydrogen, uten at det går på bekostning av investeringsinsentiver.

  • Økt bruk av kabel fremfor luftlinjer i distribusjonsnettet.
  • Vurdere om systemet med anleggsbidrag kan forenkles for enkle tilknytninger, for eksempel ved å innføre en pris per kW.
  • Tydelig kommunikasjon fra næring og myndigheter om viktigheten av nettutvikling for å nå klimamålene og å skape næringsutvikling.
  • Bedre synliggjøring av det som gjøres for å minimere negative konsekvenser.


Slik skal ventetiden for nettilknytning ned

Søknader om nettilknytning renner inn

Fra 2018 og frem til høsten 2021 behandlet Statnett tilknytningssøknader på til sammen rundt 26 000 MW (Statnett 2021). Dette tilsvarer effekten til cirka 650 000 hurtigladere. De regionale nettselskapene opplever den samme type økning. Å møte den økende etterspørselen vil kreve forsterkninger av nettet i hele landet. Norge trenger strøm til alt fra store fabrikker, til skip og biler, til nye boligfelt. Det skal vi få til, men det er en stor jobb og det er mange grep som kan gjøres for at jobben skal kunne gjøres raskere og mer kostnadseffektivt.

Søknadsmengden hos NVE er mangedoblet på bare tre år noe som har ført til en stor kø i konsesjonssøknader. Selv om behovet altså er økende, ligger det likevel an til fallende investeringer.

At nettselskapene har for lite handlingsrom til å gjøre utbedringer uten søknad og at søknadsbehandlingen tar altfor lang tid kan gjøre at vi ikke når klimamålene.

Kristin H. Lind, direktør i avdeling for nett og kraftsystem i Energi Norge

Muligheter til enklere saksbehandling og færre saker

Tilknytning til nettet må ta kortere tid. Som vi viser i tiltakslisten øverst på denne siden er det mye vi kan gjøre for at ventetiden for å få nettilknytning blir kortere. Mange saker kan gå raskere dersom det tar kortere tid å få tillatelse til å bygge. Blant annet kan vi redusere antall konsesjonssaker og redusere behandlingstiden. Dette kan gjøres med ingen eller små eksterne effekter. Thema Consulting har gjort en analyse for Energi Norge som har resultert i en rekke forslag til forenklinger. Ledetiden i nettsaker kan reduseres med mellom 6 måneder og 3 år dersom:

  • Utvidelse av eksisterende trafostasjoner på inntil 100 m2 innenfor gjerdet kan gjøres uten søknad.
  • Oppgradering eller legging av kabler i jord – fornying av kabel, flytting av deler av kabel, eller legging av kabel i stedet for å bygge luftlinje dersom kunde er villig til å betale – kan gjøres uten søknad.
  • Alle nye linjer – også de fleste sjøkabelsaker – som bygges i distribusjonsnettet kan følge såkalt Saksgang A i stedet for Saksgang B.

For en helhetlig oversikt over grepene Energi Norge mener bør gjøres for å redusere antall konsesjonssøknader, se her.

Foto: Kivijervi Entreprenør

Å sette inn en ny trafocelle i en eksisterende trafo er et eksempel på en utbedring som krever konsesjonssøknad. Slike endringer har liten eller ingen konsekvens for omgivelsene. Slike prosesser er arbeidskrevende og kan ta lang tid. Energi Norge foreslår at nettselskapene skal få gjøre slike endringer uten å søke NVE om konsesjon.

Vi har en stor jobb foran oss med å elektrifisere Agder og vi har dårlig tid. Da må vi sørge for at vi bruker tid og ressurser godt. Dersom vi slipper å bruke tid på denne typen saker, vil det øke sjansen for at vi lykkes.

Jan Erik Eldor, Nettsjef i Ager Energi


Derfor må nettutnyttelsen opp og kostnad per kWh må holdes nede

Vi må investere mye i strømnettet i årene fremover, 140 - 180 mrd. frem til 2030. Siden det blir mange flere kWh å dele disse kostnadene på kan vi likevel greie å på sikt holde kostnaden per kWh på dagens nivå eller lavere. Nøkkelen er altså høyere utnyttelse av nettet. Dette vil komme alle til gode.

Strømnettet er dimensjonert for toppbelastningen kundene har bestilt, som stort sett er noen få timer på de kaldeste dagene i året. Det er stort potensial for å øke utnyttelsen av nettet ved å ta i bruk fleksible ressurser, for eksempel fjernvarme, lokal lagring eller fleksibelt forbruk hos bedrifter eller husholdninger.

Nettkunder må dekke kostnadene de påfører nettet

En nettkunde som har behov for mer nett der det ikke finnes kapasitet må betale en del av den investeringen nettselskapet må gjøre. Dette heter anleggsbidrag. Dette gir viktige insentiver til å lokalisere forbruk der det finnes nettkapasitet, noe som bidrar til bedre utnyttelse. I Noen sammenhenger gjør anleggsbidraget klimatiltak ulønnsomme. Da må Enova bidra med støtte. Ny nettleie med effektledd er også et verktøy for å effektivisere nettet.

Nettet må digitaliseres raskere

Å digitalisere nettet er en stor jobb, men en jobb som vil bidra til store forbedringer ved at det vil bli lettere å utnytte nettet og ved at det blir lettere for bedrifter og andre å finne ut hvor det finnes ledig nettkapasitet. Digin-programmet er bransjens eget initiativ for å digitalisere det norske strømnettet. For tiden jobber Digin-programmet med å utvikle et norgeskart over nettkapasitet. Dette er et resultat av innsats for å digitalisere strømnettet.


Slik kan nettutvikling oppnå støtte i befolkningen

Utilstrekkelig sosial aksept for nettutvikling kan utgjøre en betydelig risiko for gjennomføring av den raske og omfattende elektrifiseringen det er behov for. Derfor er det viktig å synliggjøre hvor avgjørende strømnett er for at vi skal nå klimamålene og mål om industrivekst og også å synligjøre det som gjøres for å minimere naturinngrep, holde kostnader nede og begrense andre negative konsekvenser. Større bruk av kabel i jord kan bidra til å øke både aksept og tempo.

Strømnettet medfører inngrep i naturen. Kraftledninger påvirker landskapet, menneskers opplevelse og dyrs og fuglers bruk av områdene. Energi Norge er opptatt av å fremskaffe ny kunnskap og å få den nye kunnskapen ut til medlemsbedriftene slik at vi kan redusere negative konsekvenser av næringen vår. Vi vil i løpet av våren lansere rapport om vesentlige muligheter og utfordringer innen miljø for fornybarnæringen.