Verden er på vei mot en klimakatastrofe med full hastighet. I følge FNs klimapanel (IPCC) styrer verden mot en global oppvarming rundt det dobbelte av 1,5 graders målet i Paris-avtalen. Det haster mer enn noen gang å skalere opp klimaløsninger som gir vesentlige utslippskutt. Regjeringen har satt mål om å redusere Norges utslipp med 55% sammenliknet med 1990 innen 2030. Det er usikkert om det er mulig å gjennomføre så store kutt på så kort tid. Vi må umiddelbart komme i gang med å gjennomføre utslippskutt som monner. For at omstillingen skal lykkes må den også være rettferdig – klimapolitikken må ikke skape tapere.
I følge foreløpige tall fra SSB ble Norges klimagassutslipp i 2021 kuttet med 0,3%. Mye av forklaringen ligger i at Hammerfest LNG ikke var i drift. At nedgangen er så liten, skyldes i stor grad gjenåpning etter koronapandemien, men trenden over de foregående årene er heller ikke forenlig med det Norge må kutte innen 2030. De siste åtte årene har vi redusert utslippene med 4,5 millioner tonn. De neste åtte må vi kutte med 26 millioner tonn om vi skal nå målet som settes i Hurdalsplattformen.
Nedenfor kan du lese mer om hva vi mener må gjøres for at vi skal øke takten til utslippskuttene i Norge, og hvordan vi sørger for et grønt skifte som også er rettferdig. Et viktig ledd i å skape et rettferdig grønt skifte er å skape tillit til strømmarkedet, og å sørge for at husholdningenes kostnader holdes nede.
Dette må vi gjøre
- Øke CO2-avgiften gradvis til minst 2000 kroner per tonn fra i dag til 2030.
- Ikke redusere andre avgifter som gjør det dyrt å bruke fossil energi, f.eks. veibruksavgiften.
- Bygge ned skillet i virkemiddelapparatet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og øke innsatsen for å kutte utslipp også i kvotepliktig sektor. Blant annet må Enovas mandat endres slik at de kan støtte klimatiltak i kvotepliktig sektor.
- Prioritere Enovas penger til tiltak som har dokumenterbar klimaeffekt og som faktisk trenger støtte for å gjennomføres.
- Sørge for muligheter for å søke om differansekontrakter (staten dekker differansen mellom f.eks. kostnaden for et grønt alternativ og et fossilt alternativ) for relevante bedrifter i nær fremtid.
- Gjennomføre ambisjonen om å kutte halvparten av utslippene på norsk sokkel ved elektrifisering.
- Få på plass virkemidler som øker tempoet i norsk hydrogensatsing i industri, transport og energisystem; differansekontrakter, investeringsstøtte og offentlige anbud.
- Offentlige oppdragsgivere bør stadig stille høyere krav om lav- og nullutslipp i sine anskaffelser.
- Stramme til kjøpsavgifter på fossile kjøretøy.
- Innføre reduksjonsplikt i maritim transport i tråd med EU-kommisjonens forslag.
- Videreføre NOx-fondet etter 2027, samt innføre CO2-fond for næringstransport.
- Strømmarkedet må bli enklere og tryggere. Konkurranse mellom tilbydere sikrer lavest mulig kostnad, men myndighetene må slå hardere ned på lovbrudd hos strømleverandørene, blant annet gjennom bøter. Næringen skal videreutvikle sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel.
- Få flere husholdninger til å vurdere fastprisavtaler på strøm. Et viktig grep for å få større tilbud i markedet er å la kraftprodusentene betale grunnrenteskatt basert på prisen i en fastpriskontrakt heller enn spotprisen.
- Kutte elavgiften til et minimum for å kompensere for økte CO2-avgifter.
- På sikt erstatte strømstøtteordningen med en vannkraftbonus der ekstraordinære inntekter til staten som følge av høye strømpriser omfordeles direkte til innbyggerne i form av kontantutbetalinger.
- Sørge for at det blir mulig å få lån, f.eks. gjennom Husbanken til å gjennomføre lønnsomme, men likviditetsmessig krevende, energieffektiviseringstiltak.
- Videreføre elbilpolitikken inntil elbiler i seg selv er billige nok til å opprettholde takten i utskiftningen av bilparken.
- Kommende nasjonal ladeplan må sørge for nok infrastruktur og gode forretningsmuligheter. Markedet må levere ladeinfrastruktur uten offentlige inngrep der det er mulig.
- Det offentlige må øke innsatsen for å sikre utbygging av ladeinfrastruktur der markedet ikke er tilstrekkelig.
Utfordrende å kutte 55% i Norge
Energi Norge har i samarbeid med Thema Consulting utarbeidet et scenario for utslippskutt mot 2030 som tar utgangspunkt i Regjeringens mål i Hurdalsplattformen om å kutte 55 % her hjemme. Scenariet viser at det er lite sannsynlig at vi greier å kutte 55 % her hjemme, men at vi kan få gjort veldig mye. I dette scenariet viser vi at det er krevende, men gjennomførbart å kutte 24,4 millioner tonn. Da mangler det 1,6 millioner tonn på å komme til 55 % kutt. Vi mener dette scenariet er realistisk og bør gjennomføres, men det vil kreve en dramatisk endring i politisk fokus fra å analysere muligheter til å faktisk gjennomføre kutt. Norge må sannsynligvis benytte fleksibilitetsmekanismene i klimasamarbeidet med EU, altså det må kjøpes kvoter for en del av de utslippene vi skal kutte.
2/3 av utslippskuttene i Themas analyse dreier seg om elektrifisering eller bruk av hydrogen. Disse tiltakene vil kreve rundt 45 TWh. Du kan lese mer om hva vi må gjøre for å øke norsk kraftproduksjon her.
Det må kuttes i alle deler av transportsektoren
Elbilfordelene har vært veldig viktige for å bytte ut fossilbiler med elbiler. Siden næringslivet i utgangspunktet ikke betaler moms, og momsfritak er en sentral del av elbilpolitikken, mangler vi tilstrekkelige virkemidler for omstilling av næringstransport. Det haster å få på plass støtteordninger som sikrer en rask nok omstilling. Et CO2-fond for næringstransport vil være en viktig løsning. Det er også behov for fortsatt satsning på offentlig/privat samarbeid om pilotering innen tyngre fartøy og kjøretøy for eksempel gjennom Grønt Skipsfartsprogram og Grønt Landtransportprogram.
Hydrogen kommer til å bli en viktig energibærer for eksempel som drivstoff i transportsektoren, som innsatsfaktor i industrien og som eksportløsning. Dagens norske støtteordninger er i stor grad rettet mot forskning og piloter. Dersom Norge skal ta del i utviklingen av et hydrogenmarked må virkemidlene også stimulere til storskala produksjon og bruk. Det er avgjørende å få i gang flere store prosjekter for erfaring og kompetanse og for å bygge et hjemmemarked. Differansekontrakter, investeringsstøtte og offentlige anbud er viktige virkemidler. Grønt og blått hydrogen kan spille ulike roller i oppbyggingen av hydrogenmarkedene og grønt og blått hydrogen må kobles sammen. Utvikling av infrastruktur, som distribusjon og fyllestasjoner, er avgjørende.
I Felles energi- og industripolitisk plattform er det satt store ambisjoner for hydrogen frem mot 2030. Blant annet bør det etableres storskala industriprosjekter tilsvarende 1,5-2 GW installert effekt og innen 2030 bør det være fattet investeringsbeslutning for et pilotanlegg for hydrogenproduksjon tilknyttet havvind.
Verdens grønneste industri må bli grønnere veldig fort
Mange av kuttene som kan gjennomføres nært i tid finnes i fastlandsindustrien. Her er flere gryteklare tiltak som sannsynligvis vil gjennomføres dersom staten bidrar med tilstrekkelig støtte. I dag åpner ikke Enovas mandat for å støtte utslippskutt basert på moden teknologi i kvotepliktig sektor. Dermed er det ikke støtte tilgjengelig for disse kuttene. Dette må endres. En mulighet er å endre Enovas mandat og tilføre mer penger. Eventuelt kan støtte tilføres næringene utenfor Enova. Vi har ikke tid til på vente på at CO2-prisen blir så høy at den alene er nok til å gjøre prosjekter lønnsomme. Alternativet til støtte til kutt i industrien er at utslippskutt tas i andre land. Da er faren at konkurransefortrinnet norsk industri har som grønn vil svekkes.
Noen tiltak kan gi høyere kostnader i driftsfasen. Da er det behov for støtte også denne fasen i form av differansekontrakter.
Elektrifisering av sokkelen må skje
Petroleumssektoren står for 25 % av norske klimagassutslipp, ifølge Miljødirektoratet. Dette er hovedsakelig knyttet til forbruk av naturgass. Målet om å kutte 50 % av utslippene på sokkelen må ligge fast, og er gjennomførbart. Det må skje gjennom en kombinasjonn av havvind og forbindelser til land.
Bruk av offentlig innkjøpsmakt
Norske myndigheter kjøper inn varer og tjenester for nesten 600 milliarder i året. Den offentlige innkjøpsmakten er stor og viktig for en vellykket klimaomstilling. Offentlige oppdragsgivere bør stadig stille høyere krav om lav- og nullutslipp i sine anskaffelser. Offentlig sektor kan på denne måten bidra til store utslippskutt.
Derfor må husholdningens kostnader holdes nede
Klimapolitikk må være rettferdig. Oppslutning om klimatiltakene i befolkning og næringsliv er avgjørende for en vedvarende omstilling. Svingende strømpriser og økende kostnader for utslipp av klimagasser er utfordrende for samfunnet. Samtidig er det avgjørende at kompensasjon for økte kostnader ikke forsinker omstillingen.
Elavgiften har utspilt sin rolle både som kilde for statlige inntekter og for å bidra til energieffektivisering. Den rollen har CO2-avgiften overtatt.
Toini Løvseth, direktør i avdeling for marked, elektrifisering og kunder i Energi Norge
Vi trenger tiltak som jevner ut effekten av økte utslippskostnader som CO2-avgiften og økningen av pris på klimakvoter. Høye CO2-priser har kommet for å bli. Dette understreker behovet for å permanent kutte elavgiften som en kompensasjon for merkostnadene knyttet til økte utslippskostnader. Dette er et grep som kompenserer for økte kostnader samtidig som det ikke bidrar til å forsinke omstillingen.
Vannkraftbonus - et nytt virkemiddel for rettferdig omstilling
Myndighetene innførte vinteren 2021/22 en strømstøtteordning. Dette var et viktig grep som har hjulpet mange økonomisk gjennom en vinter med høye strømpriser. På sikt bør denne ordningen erstattes av en vannkraftbonus - ekstraordinære offentlige inntekter som følge av høye strømpriser omfordeles direkte til innbyggerne i form av kontantutbetalinger. Dette er et grep som vil sørge for kompensasjon for økte utgifter uten at det forsinker omstillingen.
Gjennomsnittlig strømpris før og etter markedsreformene er den samme
Sammenlikner vi strømprisene før og etter innføringen av markedsreformene på begynnelsen av 90-tallet ser vi at gjennomsnittlig strømpris er omtrent den samme, men prisene varierer mer i dag enn de gjorde før. Den viktigste forskjellen for innbyggerne er at avgiftene på strøm har økt.
Energieffektivisering i bygg er et viktig grep for å bidra til å redusere folks strømforbruk. Energi Norge mener Norges ambisjon for energieffektivisering i bygg bør heves fra 10 TWh til 15 TWh i 2030. SV har foreslått at folk kan få lån gjennom Husbanken til energieffektivisering. Dette er et tiltak Energi Norge støtter.
Et tryggere og enklere strømmarked
Tilliten til strømmarkedet er lav. Mange opplever strømmarkedet som uoversiktlig og utrygt. Sånn skal det ikke være. Verken kunder eller fornybarnæringen er tjent med at useriøse aktører undergraver folks tillit til næringen. Derfor har vi lansert Trygg Strømhandel, en sertifiseringsordning for strømleverandører. På nettsiden til Trygg Strømhandel kan du blant annet se hvilke strømleverandører som er sertifiserte.
Energi Norge har også utviklet strømguiden.no der du kan finne informasjon om hvordan strømmarkedet fungerer, hva en norsk husholdning typisk bruker strøm til, hvordan man kan redusere forbruket sitt med mer.
Bedre muligheter for fastprisavtaler
Vinterens høye strømpriser er ikke en ny normal, men en usikker global energisituasjon. Krigen i Ukraina får også konsekvenser for det norske kraftmarkedet og kan føre til langvarige høye priser. Gjennomsnittsprisen før og etter vi innførte markedet er omtrent den samme. Forskjellen er at prisene varierer mer nå. Det er også grunn til å tro at de vil variere mer i fremtiden fordi kraftproduksjonen blir mer væravhengig.
En av forutsetningene for et velfungerende strømmarked at det finnes gode muligheter for å inngå fastprisavtaler både for kjøpere og selgere av strøm. Kraftprodusenter har behov for å sikre inntektene sine, bedrifter ønsker stabile strømkostnader og husholdningene ønsker forutsigbare strømregninger. Energi Norge mener flere norske bedrifter og husholdninger bør vurdere å tegne fastprisavtaler.
De siste ti årene har markedet levert gode fastprisavtaler. Kostnaden for fastprisavtaler har bare vært 0,5 øre/kWh dyrere enn spotprisavtaler. Likevel har svært få valgt fastprisavtaler. At det er konkurranse mellom strømleverandørene som tilbyr fastprisavtaler til kundene, er viktig. Kundene må også informeres bedre om fastprisavtaler. Næringen ønsker å gå i dialog med Forbrukerrådet om beste praksis og ryddige avtaler. Myndighetene og Forbrukerrådet må gi mer nyanserte råd om fastpris – for mange vil fastpris være det riktige valget.
Slik må ladekøen reduseres
Mange elbileiere har de siste årene opplevd å måtte stå i ladekø. Dette er først og fremst en utfordring på steder der mange reiser på samme tid, men bare noen få dager i året. For eksempel kan dette gjelde fredag ettermiddag eller påskeutfarten til store hyttekommuner. Vi må greie å finne den riktige balansen mellom en økonomisk utvikling og samtidig unngå at folk opplever urimelig ladekø. Utviklingen av ladeinfrastruktur må skje på kommersielt grunnlag der dette er mulig. Dette er essensielt for at vi skal greie å utvikle konkurransedyktige selskaper på dette området. Det er også økonomisk fornuftig for samfunnet. I områder hvor markedet ikke er tilstrekkelig for å finansiere infrastruktur til transport må Enova gjennomføre anbudsrunder. Områder med behov for bedret infrastruktur må kartlegges og legges ut på anbud. I noen tilfeller der det er spredt befolkning og lav brukstid på ladestasjonene vil fullfinansiering av investeringen fra Enova ikke være nok til å gjøre ladestasjonen lønnsom. Da bør driftsstøtte vurderes.
