Rask og rettferdig omstilling

55 % utslippskutt på mindre enn 8 år

Konsekvensene av mer enn 1,5 graders global oppvarming er dramatiske. Samtidig blir sjansene våre til å klare dette stadig mindre. I Norge skal vi gjøre vår del av jobben og gjennomføre de utslippskuttene vi har lovet. Helst mer. Skal Norge nå målet om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030 må det raskt bli dyrere å slippe ut, samtidig som vi gjør det mulig for folk og bedrifter å ta i bruk nye, utslippsfrie løsninger. For at omstillingen skal lykkes må den også være rettferdig – klimapolitikken må ikke skape tapere.

Nedenfor kan du lese mer om hva vi mener må gjøres for at vi skal øke takten til utslippskuttene i Norge, og hvordan vi sørger for et grønt skifte som også er rettferdig. Et viktig ledd i å skape et rettferdig grønt skifte er å skape tillit til strømmarkedet, og å sørge for at husholdningenes kostnader holdes nede.


Dette må vi gjøre

  • Øke CO2-avgiften gradvis til 2000 kroner per tonn fra i dag til 2030.
  • Ikke redusere andre avgifter som gjør det dyrt å bruke fossil energi, f.eks. veibruksavgiften.
  • Bygge ned skillet i virkemiddelapparatet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og øke innsatsen for å kutte utslipp også i kvotepliktig sektor. Blant annet må Enovas mandat endres slik at de kan støtte klimatiltak i kvotepliktig sektor.
  • Prioritere Enovas penger til tiltak som har dokumenterbar klimaeffekt og som faktisk trenger støtte for å gjennomføres. Støtte til moden og lønnsom teknologi for energieffektivisering i bygg er ikke nødvendig.
  • Sørge for muligheter for å søke om differansekontrakter (staten dekker differansen mellom f.eks. kostnaden for et grønt alternativ og et fossilt alternativ) for relevante bedrifter i nær fremtid.
  • Gjennomføre ambisjonen om å kutte halvparten av utslippene på norsk sokkel ved elektrifisering.
  • Få på plass virkemidler som øker tempoet i norsk hydrogensatsing i industri, transport og energisystem.
  • Offentlige oppdragsgivere bør stadig stille høyere krav om lav- og nullutslipp i sine anskaffelser.
  • Kontinuerlig tilpasse virkemiddelapparatet til nye muligheter til å kutte utslipp – f.eks. gradvis større kjøretøy, skip og fly. Det må på plass tilstrekkelige støtteordninger (Enova) som sørger for rask nok omstilling.
  • Strømmarkedet må bli enklere og tryggere. Myndighetene må slå hardere ned på lovbrudd hos strømleverandørene, blant annet gjennom bøter. Næringen skal videreutvikle sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel.
  • Få flere husholdninger til å vurdere fastprisavtaler på strøm. Et viktig grep for å få større tilbud i markedet er å la kraftprodusentene betale grunnrenteskatt basert på prisen i en fastpriskontrakt heller enn spotprisen. Det vil gjøre det mer attraktivt for kraftprodusenter å selge lengre fastprisavtaler til strømleverandører som igjen vil ha bedre muligheter til å tilby fastprisavtaler til sluttbrukere.
  • Kutte elavgiften til et minimum for å kompensere for økte CO2-avgifter.
  • Innføre en permanent strømstøtteordning i form av et fond som gir kontant utbetaling til innbyggerne når statens inntekter fra fornybarnæringen er ekstraordinært høye på grunn av høye strømpriser.
  • Sørge for at det blir mulig å få lån, f.eks. gjennom Husbanken til å gjennomføre lønnsomme, men likviditetsmessig krevende, energieffektiviseringstiltak.
  • Videreføre elbilpolitikken inntil elbiler i seg selv er billige nok til å opprettholde takten i utskiftningen av bilparken.
  • Kommende nasjonal ladeplan må sørge for nok infrastruktur og gode forretningsmuligheter. Markedet må levere ladeinfrastruktur uten offentlige inngrep der det er mulig. Det sikrer gode forretningsmessige vilkår og sparer det offentlige for penger.
  • Det offentlige må øke innsatsen for å sikre utbygging av ladeinfrastruktur der markedet ikke er tilstrekkelig. Dette er avgjørende for at bedrifter og befolkning skal støtte opp om klimapolitikken.

Derfor trenger vi disse tiltakene for utslippskutt

Norge må gjøre sin del av jobben for å begrense global oppvarming. Vi må kutte utslipp i stor skala. Elektrifisering er den viktigste løsningen. Det er mindre enn 8 år til vi skal nå målet om 55 prosent utslippskutt. Omstillingen må gå mye raskere i årene fremover.

Rask nok omstilling fordrer rask nok innfasing av nullutslippsteknologi. Først og fremst må det koste mer å forurense enn det gjør i dag.

I kvotepliktig sektor finnes det mange gryteklare tiltak som sannsynligvis vil gjennomføres dersom staten bidrar med tilstrekkelig støtte. I dag åpner ikke Enovas mandat for å støtte utslippskutt basert på moden teknologi i kvotepliktig sektor. Vi har ikke tid til på vente på at CO2-prisen blir så høy at den alene er nok til å gjøre prosjekter lønnsomme. Derfor mener vi at Enova-mandatet må endres. Bare i fastlandsindustrien kan over 5-6 millioner tonn CO2-utslipp kuttes innen 2030 dersom Enova bidrar med støtte, ifølge Forum for miljøteknologi. Dette utgjør ca. 10 prosent av Norges totale utslipp.

Petroleumssektoren står for 27 prosent av norske klimagassutslipp, ifølge miljøstatus.no. Dette er hovedsakelig knyttet til forbruk av naturgass. Målet om å kutte 50 prosent av utslippene på sokkelen må ligge fast. Dersom denne ambisjonen ikke gjennomføres kan vi få problemer med å kutte nok totalt sett.

I 2020 brukte Norge 63 TWh naturgass, ifølge SSB. Det aller meste ble brukt på norsk sokkel og utgjør en stor andel av norske utslipp. Det er mulig å redusere dette betydelig i løpet av relativt få år. Dette tilsvarer 4 prosent av EUs import av russisk gass.

Noen bedrifter vil få høyere kostnader ikke bare til investeringer, men også til drift som følge av å ha gjort grønne valg. For at disse ikke skal tape på å velge grønt bør det kunne gis støtte til kostnader i driftsfasen i form av differansekontrakter (staten dekker i en periode differansen mellom f.eks. kostnaden for et grønt alternativ og et fossilt alternativ, eventuelt sikrer prisen på CO2-kvoter). For eksempel kan dette være aktuelt for ammoniakk som drivstoff eller for bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel.

Hydrogen kommer til å bli en viktig energibærer for eksempel som drivstoff i transportsektoren og som innsatsfaktor i industrien. Dagens norske støtteordninger er i stor grad rettet mot forskning. Dersom Norge skal ta del i utviklingen av et hydrogenmarked må virkemidlene også stimulere til storskala produksjon og bruk. Differansekontrakter, investeringsstøtte og offentlige anbud er viktige virkemidler.

Norske myndigheter kjøper inn varer og tjenester for nesten 600 milliarder i året. Den offentlige innkjøpsmakten er stor og viktig for en vellykket klimaomstilling. Offentlige oppdragsgivere bør stadig stille høyere krav om lav- og nullutslipp i sine anskaffelser. Offentlig sektor kan på denne måten bidra til store utslippskutt.

Elbilfordelene har vært veldig viktige for å bytte ut fossilbiler med elbiler. Siden næringslivet i utgangspunktet ikke betaler moms, og momsfritak er en sentral del av elbilpolitikken, mangler vi tilstrekkelige virkemidler for omstilling av næringstransport. Det haster å få på plass støtteordninger som sikrer en rask nok omstilling.


Derfor må husholdningens kostnader holdes nede

Klimapolitikk må være rettferdig. Oppslutning om klimatiltakene i befolkning og næringsliv er avgjørende for en vedvarende omstilling. Svingende strømpriser og økende kostnader for utslipp av klimagasser er utfordrende for samfunnet.

Vi trenger permanente tiltak som jevner ut effekten av økte utslippskostnader som CO2-avgiften og økningen av pris på klimakvoter. Høye CO2-priser ser ut til å ha kommet for å bli. Dette understreker behovet for å permanent redusere elavgiften som en kompensasjon for merkostnadene knyttet til økte utslippskostnader.

Elavgiften har utspilt sin rolle både som kilde for statlige inntekter og for å bidra til energieffektivisering. Den rollen har CO2-avgiften overtatt.

Toini Løvseth, direktør i avdeling for marked, elektrifisering og kunder i Energi Norge

Vinteren 2021/2022 har de fleste i Norge opplevd ekstreme strømpriser. Sammenlikner vi strømprisene før og etter innføringen av markedsreformene på begynnelsen av 90-tallet ser vi at gjennomsnittlig strømpris er omtrent den samme, men prisene varierer mer i dag enn de gjorde før. Den viktigste forskjellen for innbyggerne er at avgiftene på strøm har økt.

Myndighetene bør også innføre en mer permanent ordning for å kompensere ekstreme strømpriser. Ordningen som ble innført denne vinteren påvirker insentivene til god utnyttelse av kraftsystemet og naturressurser som ligger i at strømprisene varierer. Et alternativ som bør utredes er en ordning som kobler grunnrente, som en følge av ekstraordinært høye strømpriser, direkte til et fond som gir kontantutbetalinger til husholdningene, en slags fornybarbonus til folket.

Energieffektivisering i bygg er et viktig grep for å bidra til å redusere folks strømforbruk. NVE anslår i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse at med en kraftpris på 1 krone per kWh vil rundt 13 TWh energieffektivisering i bygg være lønnsomt. Likevel tror de bare 8 TWh vil gjennomføres. I prinsippet bør ikke lønnsomme tiltak motta støtte – markedssvikt som ikke dreier seg om manglende lønnsomhet bør løses på andre måter. SV har foreslått at folk kan få lån gjennom Husbanken til energieffektivisering. Dette er et tiltak Energi Norge støtter. Bruk av offentlige penger bør prioriteres til effektive utslippsreduksjoner som har behov for støtte.

Et tryggere og enklere strømmarked

Tilliten til strømmarkedet er lav. Mange opplever strømmarkedet som uoversiktlig og utrygt. Sånn skal det ikke være. Verken kunder eller fornybarnæringen er tjent med at useriøse aktører undergraver folks tillit til næringen. Derfor har vi lansert Trygg Strømhandel, en sertifiseringsordning for strømleverandører. På nettsiden til Trygg Strømhandel kan du blant annet se hvilke strømleverandører som er sertifiserte.

Energi Norge har også utviklet strømguiden.no der du kan finne informasjon om hvordan strømmarkedet fungerer, hva en norsk husholdning typisk bruker strøm til, hvordan man kan redusere forbruket sitt med mer.

Bedre muligheter for fastprisavtaler

Vinterens høye strømpriser er ikke en ny normal, men en usikker global energisituasjon. Krigen i Ukraina får også konsekvenser for det norske kraftmarkedet og kan føre til langvarige høye priser. Gjennomsnittsprisen før og etter vi innførte markedet er omtrent den samme. Forskjellen er at prisene varierer mer nå. Det er også grunn til å tro at de vil variere mer i fremtiden fordi kraftproduksjonen blir mer væravhengig.

En av forutsetningene for et velfungerende strømmarked at det finnes gode muligheter for å inngå fastprisavtaler både for kjøpere og selgere av strøm. Kraftprodusenter har behov for å sikre inntektene sine, bedrifter ønsker stabile strømkostnader og husholdningene ønsker forutsigbare strømregninger. Energi Norge mener flere norske bedrifter og husholdninger bør vurdere å tegne fastprisavtaler.

De siste ti årene har markedet levert gode fastprisavtaler. Kostnaden for fastprisavtaler har bare vært 0,5 øre/kWh dyrere enn spotprisavtaler. Likevel har svært få valgt fastprisavtaler. At det er konkurranse mellom strømleverandørene som tilbyr fastprisavtaler til kundene, er viktig.  Kundene må også informeres bedre om fastprisavtaler. Næringen ønsker å gå i dialog med Forbrukerrådet om beste praksis og ryddige avtaler. Myndighetene og Forbrukerrådet må gi mer nyanserte råd om fastpris – for mange vil fastpris være det riktige valget.


Slik må ladekøen reduseres

Mange elbileiere har de siste årene opplevd å måtte stå i ladekø. Dette er først og fremst en utfordring på steder der mange reiser på samme tid, men bare noen få dager i året. For eksempel kan dette gjelde fredag ettermiddag eller påskeutfarten til store hyttekommuner. Vi må greie å finne den riktige balansen mellom en økonomisk utvikling og samtidig unngå at folk opplever urimelig ladekø. Utviklingen av ladeinfrastruktur må skje på kommersielt grunnlag der dette er mulig. Dette er essensielt for at vi skal greie å utvikle konkurransedyktige selskaper på dette området. Det er også økonomisk fornuftig for samfunnet. I områder hvor markedet ikke er tilstrekkelig for å finansiere infrastruktur til transport må Enova gjennomføre anbudsrunder. Områder med behov for bedret infrastruktur må kartlegges og legges ut på anbud. I noen tilfeller der det er spredt befolkning og lav brukstid på ladestasjonene vil fullfinansiering av investeringen fra Enova ikke være nok til å gjøre ladestasjonen lønnsom. Da bør driftsstøtte vurderes.

Kilde: Miljødirektoratet og Statens Vegvesen