58 tiltak for vellykket elektrifisering

Veien til et fornybart og fullelektrisk Norge

Mer grønn verdiskaping

Bruke omstillingen av Norge til å utvikle bedrifter med internasjonalt potensiale 

1. Norske selskaper må over tid ha muligheter til å bygge kraftverk i Norge. 

2. Utvikle hybridnett for å muliggjøre en stor norsk havvindsatsning. 

3. Det offentlige må bidra med kaianlegg, omstilling av verft og produksjonsanlegg.

4. Regulering av kraftsystemet må stimulere til mer effektiv systemutnyttelse og innovasjon. I dag endres strømprisene hver time, de bør endres oftere. Reguleringene bør også i større grad gjøre det lønnsomt å tilby fleksibilitet. 

5. Nettselskapene må etterspørre løsninger som bidrar til høyere nettutnyttelse – dette gjelder både piloter og markedsklare løsninger. 

Øke norsk evne til en kommersiell internasjonal satsing innen moderne, fornybare kraftsystem

6. Det må stimuleres til etablering av flere oppstartsbedrifter i fornybarnæringen og internasjonal kommersialisering av vellykkede bedrifter. 

7. Myndighetene må tillate offentlig-kontrollerte fond for å investere i fornybar energi utenlands. 

8. Norske selskaper må kunne allokere større andeler av sine inntekter og kapital til internasjonale fornybarprosjekter. 

9. Myndighetene må sørge for at mulighetene for garantiordninger er like gode for norske selskaper som for utenlandske konkurrenter. 

10. Tilgang til markeder utenfor Norge må sikres, ikke minst gjennom å ivareta EØS-avtalen. 

11. Aktivt innsalg av norske løsninger og tjenester ved hjelp av blant annet Norwep og Innovasjon Norge. 

Øke investering i forskning, utvikling og innovasjon

12. Forsknings-, utviklings- og innovasjonsinnsats må økes på områder innen kraftsystemet der Norge har konkurransefortrinn. Det må bevilges mer penger til EnergiX, Pilot E, Grønn Plattform og FME-ordningen. 

13. Kraftsystemet må digitaliseres raskere, blant annet ved hjelp av økonomisk støtte fra myndighetene. 

14. Det må finnes muligheter for støtte til korte, sprintorienterte forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter. 

15. Virkemiddelapparatet bør styrke kompetanse om og koordinering av satsning på moderne, fornybare kraftsystem. 

16. Det må utdannes kompetanse på software anvendt i kraftsystemet. 


Rask og rettferdig omstilling

Vi må kutte utslipp i stor skala

17. Øke CO2-avgiften gradvis til 2000 kroner per tonn fra i dag til 2030.  

18. Ikke redusere andre avgifter som gjør det dyrt å bruke fossil energi, f.eks. veibruksavgiften.

19. Bygge ned skillet i virkemiddelapparatet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og øke innsatsen for å kutte utslipp også i kvotepliktig sektor. Blant annet må Enovas mandat endres slik at de kan støtte klimatiltak i kvotepliktig sektor.

20. Prioritere Enovas penger til tiltak som har dokumentbar klimaeffekt og som faktisk trenger støtte for å gjennomføres. Støtte til moden og lønnsom teknologi for energieffektivisering i bygg er ikke nødvendig.  

21. Sørge for muligheter for å søke om differansekontrakter (staten dekker differansen mellom f.eks. kostnaden for et grønt alternativ og et fossilt alternativ) for relevante bedrifter i nær fremtid. 

22. Gjennomføre ambisjonen om å kutte halvparten av utslippene på norsk sokkel ved elektrifisering. 

23. Få på plass virkemidler som øker tempoet i norsk hydrogensatsing i industri, transport og energisystem. 

24. Offentlige oppdragsgivere bør stadig stille høyere krav om lav- og nullutslipp i sine anskaffelser. 

25. Kontinuerlig tilpasse virkemiddelapparatet til ny muligheter til å kutte utslipp - f.eks. gradvis større kjøretøy, skip og fly. Det må på plass tilstrekkelige støtteordninger (Enova) som sørger for rask nok omstilling.

Husholdningenes kostnader må holdes nede

26. Strømmarkedet må bli enklere og tryggere. Myndighetenes må slå hardere ned på lovbrudd hos strømleverandørene, blant annet med bøtelegging. Næringen skal videreutvikle sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel

27. Få flere husholdninger til å vurdere fastprisavtaler på strøm. Et viktig grep for å få større tilbud i markedet er å la kraftprodusentene betale grunnrenteskatt basert på prisen i en fastpriskontrakt heller enn spotprisen. Det vil gjøre det mer attraktivt for kraftprodusenter å selge lengre fastprisavtaler til strømleverandører som igjen vil ha bedre muligheter til å tilby fastprisavtaler til sluttbrukere.

28. Kutte elavgiften til et minimum for å kompensere for økte CO2-avgifter. 

29. Innføre en permanent strømstøtteordning i form av et fond som gir kontant utbetaling til innbyggerne når statens inntekter fra fornybarnæringen er ekstraordinært høye på grunn av høye strømpriser. 

30. Sørge for at det blir mulig å få lån, f.eks. gjennom husbanken til å gjennomføre lønnsomme, men likviditetsmessig krevende, energieffektiviseringstiltak. 

31. Videreføre elbilpolitikken inntil kjøpskostnad for elbiler i seg selv er lav nok til å opprettholde takten i innfasing av elbiler.

Ladekøene må reduseres

32. Kommende nasjonal ladeplan må sørge for nok infrastruktur og gode forretningsmuligheter. Markedet må levere ladeinfrastruktur uten offentlige inngrep der det er mulig. Det sikrer gode forretningsmessige vilkår og sparer det offentlige for penger. 

33. Det offentlige må øke innsatsen for å sikre utbygging av ladeinfrastruktur der markedet ikke er tilstrekkelig. Dette er avgjørende for at bedrifter og befolkning skal støtte opp om klimapolitikken. 


Nok nett i tide

Ventetiden for tilknytning til nettet må ned

34. Nettselskapenes insentiver må endres fra å være reaktive til å være proaktive. 

35. Staten (ved Siva) må sette i gang utvikling av industritomter, bestille nettkapasitet til disse og forskuttere kostnadene slik at ventetid og risiko for ny kraftintensiv industri reduseres. Les vårt forslag i sin helhet her

36. Mer utredningskostnader bør kunne legges i kostnadsbasen/nettleien. 

37. Det bør vurderes om nettselskapene kan gis mulighet til å bygge nett i forkant av bestilling fra kunder med mulighet for å kreve anleggsbidrag for tilknytninger de første ti årene etter utbyggingen. 

38. Nettselskapene må få større handlingsrom til å gjøre utbedringer uten søknad. 

39. Flere tiltak bør følge enklere saksgang (Saksgang A i stedet for Saksgang B). 

40. NVE og OED må sørge for raskere saksbehandling. 

41. Det bør innføres et reservasjonsgebyr og en tidsfrist for å ta i bruk kapasitet. 

42. Tempoet i digitalisering må økes blant annet ved at det offentlige støtter næringens digitaliseringssamarbeid – Digin-programmet – økonomisk. 

Nettutnyttelsen må bedres og kostnad per kWh må holdes nede

43. Det må innføres nettleie med kapasitetsledd. Se nytt forslag fra blant annet Energi Norge her

44. Det må fortsatt være sterke lokaliseringssignaler i nettet, ikke minst i form av anleggsbidrag (kunden må betale dersom tilknytningen utløser investeringer i nettet). 

45. Nettselskapene må få flere verktøy for såkalt aktiv systemdrift. Dette gjelder først og fremst regionalt distribusjonsnett som har begrensede muligheter til dette i eget nett fordi verktøyene overlapper med Statnetts virkemidler. Statnett må gis insentiver til samhandling med de regionale nettselskapene. 

46. Det må gis insentiver til å ta i bruk ny teknologi, både piloter og markedsklare løsninger med alternativer til nett slik som fjernvarme eller hydrogen, uten at det går på bekostning av investeringsinsentiver. 

Nettutvikling må ha støtte i befolkningen

47. Økt bruk av kabel fremfor luftlinjer i distribusjonsnettet. 

48. Vurdere om systemet med anleggsbidrag kan forenkles for enkle tilknytninger. For eksempel kunne man innført en pris per kW. 

49. Tydelig kommunikasjon fra næring og myndigheter om viktigheten av nettutvikling for å nå klimamålene og å skape næringsutvikling. 

50. Bedre synliggjøring av det som gjøres for å minimere negative konsekvenser. 


Fornybar energi til alle

51. Ivareta og videreutvikle et markedsorientert kraftsystem som er koblet mot Europa. 

Bygge nye, lønnsomme kraftverk både på land og til havs.  

52. Konsesjonsprosessen for vindkraft på land må komme i gang og vertskommuner må få inntekter som skaper tilstrekkelig insentiver for utbygger.

53. Vi må stimulere til havvindutbygginger gjennom et nordsjønett som sikrer tilgang til markeder utenfor Norge.

54. Sørge for at pågående og fremtidige vilkårsrevisjoner for vannkraftverk i minst mulig grad reduserer næringens tilgang på det vannet som sikrer fleksibiliteten og konkurransekraften i kraftsystemet. 

Øke utnyttelsen av fjernvarme og bedre samspillet mellom fjernvarme og kraftsystemet.

55. Det må oppfordres til samlokalisering av varmekrevende og varmeproduserende virksomhet.

56. Et Norgeskart over hvor det finnes tilgengelig varme og varmebehov må utvikles.

57. En analyse av det samfunnsøkonomiske potensialet for fjernvarme i Norge må utarbeides.

58. Pågående revisjon av energireglene i TEK17 må ferdigstilles og iverksettes raskt. Bygningsmassen må utformes med energifleksible løsninger for dermed å bidra til fleksibilitet fremfor å skape effekttopper i kraftnettet.