På 1900-tallet gjorde vannkraften Norge til et moderne samfunn og en industrinasjon. Vannkraften har satt Norge i en unik posisjon ved at vi har nesten 100 prosent ren strøm, men vi er ikke ferdige med å bygge kraft- og industrinasjonen. Nå trenger vi å bygge flere kraftverk for å møte etterspørselen som kommer av høye industriambisjoner og behov for å kutte klimagassutslipp. Vi skal utnytte unike vindressurser til lands og til havs, samtidig som vi skal videreutvikle vannkraften og bygge mer solkraft. Skal Norge nå ambisjonene om utslippsreduksjoner og industrivekst og samtidig være selvforsynt med kraft mot slutten av dette tiåret, må konsesjonsbehandlingen særlig av vindkraft på land gå mye raskere.
Nedenfor kan du lese mer om hva som må til for å møte økt kraftbehov og utvikle en fornybarnæring som skaper verdier til det norske samfunnet baser på blant annet vindkraft på land, havvind og vannkraft.
Dette må vi gjøre
- Det må gis konsesjoner til å bygge vindkraftverk på land, og vertskommunene må få inntekter som insentiv til å ønske vindkraften velkommen.
- Vi må gjøre havvindutbyggingen lønnsom gjennom et nordsjønett som sikrer tilgang til markeder utenfor Norge.
- Det må oppfordres til samlokalisering av varmekrevende og varmeproduserende virksomhet.
- Et Norgeskart over hvor det finnes tilgjengelig varme og varmebehov må utvikles.
- En analyse av det samfunnsøkonomiske potensialet for fjernvarme i Norge må utarbeides.
- Pågående revisjon av energireglene i TEK17 må ferdigstilles og iverksettes raskt. Bygningsmassen må utformes med energifleksible løsninger for dermed å bidra til fleksibilitet fremfor å skape effekttopper i kraftnettet.
Derfor trenger vi et velfungerende kraftmarked
I et velfungerende kraftmarked vil økende forbruk av kraft føre til utbygginger av nye kraftverk. Dette er en forutsetning for at Norge kan tjene penger på kraftproduksjon, heller enn å gjøre det til en utgiftspost. Det krever imidlertid riktige rammebetingelser. Statnett sitt høyeste scenario for kraftforbruk, med høy industrivekst og store utslippskutt, viser et forbruk i 2030 på 193 TWh og på 220 TWh i 2050. Den norske fornybarnæringen kan levere denne kraften dersom det legges til rette for at det kan bygges ny kraftproduksjon i takt med forbruksveksten.
Likebehandling av ulike fornybarteknologier er et viktig prinsipp som bidrar til at kraftressursene utnyttes mest mulig effektivt. Teknologinøytralitet innebærer også at ulike produksjonsteknologier bør ha tilsvarende tariffer knyttet til bruk av strømnettet. Eventuell forskjellsbehandling av fornybarteknologier vil undergrave verdien av lønnsomme kraftverk og dermed også redusere verdiskaping og inntekter til det offentlige.
Mye av vannkraften (investeringer som er gjennomført før 2022) har i dag en beskatning som er høyere enn både andre fornybarteknologier, og petroleumsprosjekter. En mulig løsning på dette er å åpne for forserte avskrivninger på vannkraftverk. Dette vil øke muligheten for kraftprodusentene til å investere i ny produksjon.
Slik kan vi bygge nye, lønnsomme kraftverk
Vi trenger mer vindkraft på land
Vindkraft på land er den mest økonomisk fornuftige løsningen på å øke norsk kraftproduksjon, og den løsningen som kan bidra med de største mengdene i dette tiåret. Per i dag ligger prosjekter på til sammen 27,7 TWh til behandling hos NVE. 11,9 av dette er i de delene av Norge der prisene har vært problematisk høye den siste tiden (NVE, 2021). 3 TWh vannkraft er til behandling. Det meste av dette er i Nord-Norge.
Dersom det skal lykkes i å gjenreise den lokale aksepten er det nødvendig at en større andel av skatteinntektene fra vindkraftverkene blir liggende igjen i lokalsamfunnet. Fra i år har det blitt innført en ny produksjonsavgift på ett øre per kWh som går til vertskommunene. Dette kommer i tillegg til eiendomsskatt som vertskommunene får fra kraftprodusentene. I tillegg til disse bidragene fra utbygger, må staten yte sitt ved å la deler av selskapsskatten fra utbygger tilfalle kommunene gjennom en naturressursskatt.
Betydelige utslippskutt og industrivekst kan gjøre at det store norske kraftoverskuddet blir spist opp i løpet av få år. At mer penger blir liggende igjen lokalt kan bidra til at flere vindkraftverk på land blir realisert.
Vi har behov for mer kraft i dette tiåret. Vindkraft på land er den klart mest lønnsomme muligheten for økt kraftproduksjon i Norge i overskuelig fremtid. Dét trenger ikke å koste staten en krone, men vi trenger konsesjoner slik at vi kan utnytte den fantastiske norske vindressursen.
Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø i Energi Norge
En norsk havvindsatsning krever markedstilgang
Havvind kan på litt lengre sikt bli en viktig ressurs for norsk kraftforsyning. En vellykket satsning krever imidlertid tilgang også til markeder utenfor Norge. I Energi og Industripolitisk plattform står et samlet NHO og LO bak dette. Regjeringen har nå foreslått å sette i gang prosessen mot utbygging i sørlige Nordsjø 2, i første omgang med forbindelse bare til Norge. Dersom denne politikken videreføres vil havvindutbyggingen begrenses til det som trengs for å dekke norske forbruk. Med tilgang til marked også utenfor Norge kan produksjonen på norsk sokkel bli formidabel.
Sørlige Nordsjø 2 er en viktig begynnelse, men en næring i vekst trenger stadig nye muligheter. Derfor bør myndighetene allerede nå sørge for at det finnes nye muligheter for utbygginger etter Sørlige Nordsjø 2.
Flytende havvind kan bli en viktig industri for Norge. Her er det behov for støtte til et begrenset volum for å utvikle den norske leverandørindustrien.
Thema Consulting og Energi Norge har utviklet to scenarier for havvindutbygginger på norsk sokkel. Det første legger til grunn at det kun vil bygges nett til Norge (radialer). I dette scenariet bygges det ut havvind som dekker brorparten av det økte kraftbehovet i 2050 i høyt scenario i Statnetts langsiktige markedsanalyse (2020). Det andre scenariet legger til grunn at det også bygges forbindelser til andre land (såkalt hybridnett). Da blir det mulig å realisere Konkrafts målsetting om 53 GW i 2050. Konkraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge (LO), men LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi. De to grafene nedenfor viser den enorme forskjellen i potensiell installert kapasitet i de to scenariene.
For økt verdiskaping og sysselsetting innen havvind i Norge er det viktig at vi bygger nettforbindelser også til marked utenfor Norge. Med forbindelser til utlandet kan norsk verdiskaping bli 5 ganger større enn uten.
Forskjellen i oppdragsmengde i Norge med og uten hybridnett vil være enorm. Uten hybridnett risikerer vi også å miste markedsandeler i prosjekter utenfor Norge fordi mulighetene til å bruke Norge som utviklingsarena blir dårligere.
Nils Klippenberg, styreleder i Norsk Industri Elektro og energi og leder i Siemens Norge
Derfor må vilkårsrevisjoner sikre solid tilgang til vann
Det er behov for reinvesteringer i vannkraftverk. Dette kan imidlertid være risikabelt for kraftverkseier fordi forestående vilkårsrevisjoner kan føre til reduksjon i tilgangen på vann til kraftproduksjon. Det er derfor viktig med forutsigbarhet i disse prosessens for å dempe denne risikoen. Mindre vann gir mindre kraft.
Siden miljøfokuset på næringen toppet seg på 1970- og 80-tallet (Mardøla, Alta), har det blitt tatt i bruk og utviklet gode miljøløsninger som preger næringen i dag. Fornybarnæringen er godt regulert og det er lang tradisjon for godt samarbeid mellom vassdrags- og miljøforvaltningen, vannkraftnæringen og forskningsmiljøer for å fremskaffe ny kunnskap slik at miljøvirkningene av kraftproduksjon kan begrenses.
Det har i det siste blitt stilt spørsmål ved om vi burde bygge ut vernede vassdrag. Dersom det er mulig å ivareta verneverdiene, samtidig som noe mer vann kan utnyttes, kan dette være interessant. Potensialet er imidlertid begrenset og konfliktnivået høyt, så dette vil nok kun unntaksvis bli aktuelt, for eksempel dersom lokalsamfunnet ønsker det for å redusere flomskader.
Fjernvarme i samspill med kraftsystemet
Det er ingen tvil om at kraftbehovet vil være betydelig de neste årene. Fjernvarme kan spille en viktig rolle i å redusere behovet for kraft og å avlaste strømnettet. Fjernvarme kan i stor grad dekke oppvarming i byer og tettsteder og er i dag en underutnyttet mulighet. Spesielt viktig er det å utnytte det store volumet av overskuddsvarme som genereres i samfunnet, ikke minst fra ny industri slik som datasentre. Andre eksempler på overskuddsvarme er spillvarme fra avfallsforbrenning og bruk av varme fra kloakksystemet, slik som i Oslo. Potensialet for videre utbygging av fjernvarme på nasjonalt nivå er ikke beregnet, men er sannsynligvis stort.