Status for norsk omstilling til
fornybar energi

Det går riktig vei, men altfor sakte

Energi Norge måler hvert år hvor langt Norge har kommet med å omstilles til fornybar energi. Den samlede fornybarandelen har kun økt med 5,4 prosentpoeng siden 2010, fra 46,7 til 52,1 prosent i 2021. Fra 2020 til 2021 så vi en større økning enn tidligere år, 1,5 %-poeng. Dette er likevel altfor lite. At Hammerfest LNG har vært midlertidig nedstengt er en viktig årsak til denne utviklingen. Å oppnå Regjeringens mål om 55 % innenlands reduksjon i utslipp i 2030, sammenlignet med 1990, innebærer en fornybarandel i Norge på omtrent 80 prosent. Vi har mindre enn 8 år på oss. Det er lite sannsynlig at vi når dette målet, men dersom kraftfulle grep settes i verk for å kutte utslipp samtidig som det raskt legges til rette for mer kraftproduksjon og nett, kan vi komme i nærheten.

Nedenfor kan lese mer om hvor langt de ulike sektorene i Norge har kommet med omstilling til fornybar energi. Det er stor variasjon fra sektor til sektor med tanke på hvor høy fornybarandel vi har. Husholdningene har kommet lengst.


Husholdningene

Norske husholdninger, inkludert bilbruk, hadde en fornybarandel på 74,9 prosent i 2021, mot 74,1 prosent i 2020. I motsetning til 2020 var 2021 et kaldt år og energibruken økte hos husholdningene. Dette til tross for rekordhøye strømpriser. Forbruket av olje- og oljeprodukter har økt noe, men den største økningen er innen fornybar elektrisitet, fjernvarme og faste biobrensler (ved). Dermed går andelen fornybar energi i husholdningene opp. Bruken av fjernvarme og vedfyring økte med henholdsvis 22 og 10 prosentpoeng i 2021 (SSB). Dette er sannsynligvis et resultat av kaldt vær og høye strømpriser.

Oljefyring ble forbudt fra 1. januar 2020. Trenden de siste 10 årene er en økt bruk av elektrisitet og fjernvarme som energikilder. Generelt er det totale energiforbruket i norske husholdninger synkende. 


Industrien

I 2021 sto industrien for 24 prosent av Norges klimagassutslipp (Miljødirektoratet), og fornybarandelen i sektoren var på 62,2 prosent 2021, mot 62,0 prosent i 2020. Industrien har redusert sine utslipp med hele 41prosent fra 1990 til 2021. Utslippene har økt med 3 prosent fra 2020 grunnet økt produksjon innen blant annet oljeraffinering, aluminiumsindustri, ferrolegeringer og treforedling. En hovedårsak til det lave CO2-fotavtrykket til norsk industri er den fornybare vann- og vindkraftproduksjonen i Norge.


Transportnæringene

Fornybarandelen innen transportnæringene var på 16,1 prosent i 2021, 0,4 prosentpoeng mindre enn i 2020 (privatbiler er her regnet som del av husholdningene). Sektoren hadde i Koronaåret 2020 en nedgang i energiforbruk på 4,4 TWh. I 2021 har dette økt med 1 TWh fra året før.

I et lengre perspektiv ser vi en positiv utvikling i transportnæringene. I 2010 var andelen fornybar energi på bare 9,5 %. Det er først og fremst økt bruk av biodrivstoff som utgjør denne endringen, men også en viss økning i bruk av fornybar strøm. Strømforbruket var på ca. 1,8 TWh i 2021 og utgjorde omtrent 9 prosent av den totale energibruken til transportnæringen.


Olje- og gassutvinning

Den dominerende energikilden innen olje- og gassektoren er naturgass. Utslippene fra sektoren har økt med 49 prosent 1990 til 2021 (Miljødirektoratet). Fornybarandelen ligger på 12,2 prosent i 2021, mot 11,9 prosent i 2020. Forbruk av fornybar energi er i denne sektoren er utelukkende kraft fra land. Det er derfor viktig å elektrifisere sokkelen dersom vi skal øke fornybarandelen. Totalt energiforbruk i sektoren ble redusert med 5 TWh  i 2021. Dette skyldes i hovedsak nedstenging av Hammerfest LNG.


Bygg og anlegg

Fornybarandelen innenfor bygg og anlegg var i 2021 på 22,0 prosent, mot 21,3 prosent i 2020. Bruk av fossil energi som må erstattes med fornybar, er i stor grad knyttet til anleggstransport og maskiner og utstyr. I en rapport fra Bygg 21 er det indikert en mulighet for å redusere direkte utslipp fra bygg- og anleggsplasser med nær 100 prosent. En viktig løsning vil være å erstatte fossile energikilder med elektrisitet til for eksempel anleggsmaskiner.


Tjenester og annet

Fornybarandelen innen tjenester og annet var på 77,3 prosent i 2021, mot 77,2 prosent i 2020. Sektoren "tjenester og annet" består av en rekke virksomheter i det norske samfunnet, for eksempel butikker og skoler. Trenden de siste 10 årene er økende fornybarandel som skyldes nedgang i bruk av fossile energikilder og økt bruk av fjernvarme. Elektrisitetsforbruket er forholdsvis konstant. Sektoren opplevde et fall i energiforbruk på nesten 4 TWh i 2020. Dette har i 2021 økt til omtrent samme nivå som i 2019.

Primærnæringer

Fornybarandelen i primærnæringene var 28,8 prosent i 2021, mot 28,1 prosent i 2020. Økt bruk av fornybar strøm er den viktigste årsaken til økt fornybarandel. Sektoren kan øke fornybarandelen for eksempel ved å elektrifisere flere prosesser som i dag er drevet av fossile energikilder og å øke bruken av biobrensler. Innenfor akvakultur er det for eksempel flere gode prosjekter hvor transport og fôring elektrifiseres.


Norge på tredjeplass

Med en fornybarandel på 52,1 prosent blir Norge bare slått av Island, som har en fornybarandel på 83,7 prosent, og Sverige, som har en fornybarandel på 56,8 prosent. Ser vi på fornybarandelen i andre land, er den langt lavere. Danmark, som vi regner som gode på fornybar, har for eksempel en fornybarandel på 36,9 prosent. 


Metode

Ovenfor viser vi en beregning av andelen fornybar energi i norsk energiforbruk. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs Energiregnskap. Energiregnskapet ser på energiforbruket i norsk økonomi, og næringsinndelingen samsvarer med nasjonalregnskapet. Energiregnskapet fordeler energiforbruk etter næring slik at for eksempel energi brukt til transportarbeid i industrien kategoriseres som industri og ikke som transport. Dette til forskjell fra SSBs Energibalanse.

I analysen ser vi på energiforbruket for all norsk økonomisk aktivitet, inkludert utvinning av olje og gass. Vi har imidlertid ekskludert utenriks sjøfart og utenriks luftfart. For utenriks sjøfart gjøres dette enkelt ved at kategorien "utenriks sjøfart" i Energiregnskapet ekskluderes. Energiregnskapet skiller ikke mellom utenriks og innenriks luftfart derfor har vi estimert hvor mye utenriks luftfart utgjør og trukket fra dette. 

I tallene ovenfor fokuserer vi på å formidle endringer på forbrukssiden mens vi lar antagelser om fornybarandel for de ulike energibærerne være konstant: elektrisitet (98 %), varme (100 %), bio (100 %), avfall (47 %).

Fornybarandelen i denne analysen må ikke forveksles med det Norge rapporterer som fornybarandel til EU der en viktig forskjell er at energiforbruk på norsk sokkel ikke er medregnet.