Status for norsk omstilling til
fornybar energi

Det går riktig vei, men altfor sakte

Energi Norge måler hvert år hvor langt Norge har kommet med å omstilles til fornybar energi. Den samlede fornybarandelen har kun økt med 3,7 prosent siden 2010, fra 46,7 til 50,4 prosent i 2020. Å oppnå målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030, sammenlignet med 1990, innebærer en fornybarandel i Norge på omtrent 80 prosent. Vi har mindre enn 8 år på oss.

Nedenfor kan lese mer om hvor langt de ulike sektorene i Norge har kommet med omstilling til fornybar energi. Det er stor variasjon fra sektor til sektor med tanke på hvor høy fornybarandel vi har. Husholdningene har kommet lengst.


Husholdningene

Norske husholdninger, inkludert bilbruk, hadde en fornybarandel på 74,1 prosent i 2020, mot 74,5 prosent i 2019. Grunnen til at fornybarandelen i norske husholdninger har falt fra 2019 er at det totale energiforbruket i sektoren har falt, samtidig som forbruket av olje- og oljeprodukter har vært konstant. Forbruket av elektrisitet falt fra 65,5 TWh i 2019, til 63,9 i 2020. Dette skyldes trolig at 2020 var et varmt år.

Oljefyring ble forbudt fra 1. januar 2020. Trenden de siste 10 årene er en økt bruk av elektrisitet og fjernvarme som energikilder. Generelt er det totale energiforbruket i norske husholdninger synkende. 


Industrien

I 2019 sto industrien for 23 prosent av Norges klimagassutslipp, og fornybarandelen i sektoren var på 62 prosent, mot 61,4 prosent i 2019. Industrisektoren har redusert sine utslipp med hele 41 prosent siden 1990, tilsvarende 8 millioner tonn CO2-ekvialenter. Samtidig har prosessindustrien økt sin verdiskaping med 56 prosent siden 2005 (Prosess 21). En hovedårsak til det lave CO2-fotavtrykket til norsk prosessindustri er den fornybare vann- og vindkraftproduksjonen i Norge.


Transportnæringen

Fornybarandelen innen transportnæringene var på 15,4 prosent i 2020, 0,1 mer enn for 2019 (privatbiler er her regnet som del av husholdningene). En viktig årsak til den lave fornybarandelen innen transportnæringen er at sektoren i all hovedsak bruker fossile energikilder. Hele 31 prosent av CO2-utslippene i Norge kommer fra transport. Veitrafikken er den største kilden og står for 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge.

Sektoren hadde i 2020 en betydelig nedgang i totalt energiforbruk, ca. 3 TWh, inkludert en betydelig nedgang i innenriks luftfart og landbasert transport. Andelen fornybar energi er imidlertid den samme fordi det også har vært en tilsvarende nedgang i utslippsfri transport.


Olje- og gassutvinning

Den dominerende energikilden innen olje- og gassektoren er naturgass. Utslippene fra sektoren har økt med 71 prosent siden 1990. Fornybarandelen ligger på 12,3 prosent i 2020, mot 11,6 prosent i 2019. Forbruk av fornybar energi er i denne sektoren er utelukkende kraft fra land. Det er derfor viktig å elektrifisere sokkelen dersom vi skal øke fornybarandelen. Totalt energiforbruk i sektoren gikk ned i 2020 med i underkant av 3 TWh. Dette skyldes trolig lavere aktivitetsnivå som følge av koronapandemien.


Bygg og anlegg

Fornybarandelen innenfor bygg og anlegg var i 2020 på 21,3 prosent, mot 23,4 prosent i 2019. At fornybarandelen falt innen bygg og anlegg skyldes at det samlede energiforbruket i sektoren gikk ned, mens forbruket av olje- og oljeprodukter var konstant. Bruk av fossil energi som må erstattes med fornybar, er i stor grad knyttet til anleggstransport, samt utslipp fra maskiner og utstyr til arbeid. I en rapport fra Bygg 21 er det indikert en mulighet for å redusere direkte utslipp fra bygg- og anleggsplasser med nær 100 prosent. En viktig løsning vil være å erstatte fossile energikilder med elektrisitet til for eksempel anleggsmaskiner. 


Tjenester og annet

Fornybarandelen innen tjenester og annet var på 77,2 prosent i 2020, mot 76,5 prosent i 2019. Sektoren tjenester og annet består av en rekke virksomheter i det norske samfunnet, for eksempel butikker og skoler. Trenden de siste 10 år er en økende fornybarandel som skyldes nedgangen i bruken av fossile energikilder og økt bruk av fjernvarme. Elektrisitetsforbruket er forholdsvis konstant. Den totale energibruken innen sektoren er synkende, delvis fordi elektrisitet har høyere energieffektivitet enn forbrenning av fossile energikilder. I 2020 har sektoren også opplevd en betydelig nedgang i energiforbruk, 4 TWh, på grunn av koronarestriksjoner som har gjort at mange har måttet stenge virksomheten. 

Primærnæringer

Fornybarandelen i primærnæringene var 20 prosent i 2020, mot 32,2 prosent i 2019. Den lavere fornybarandelen i primærnæringene skyldes kombinasjonen av økt bruk av olje- og oljeprodukter, og redusert bruk av elektrisitet. Sektoren kan øke fornybarandelen ved å elektrifisere flere prosesser som i dag er drevet av fossile energikilder. Innenfor akvakultur er det for eksempel flere gode prosjekter hvor transport og fôring elektrifiseres. 


Norge på tredjeplass

Med en fornybarandel på 50,4 prosent blir Norge bare slått av Island, som har en fornybarandel på 82,0 prosent, og Sverige, som har en fornybarandel på 51,4 prosent. Ser vi på fornybarandelen i andre land, er den langt lavere. Danmark, som vi regner som gode på fornybar, har en fornybarandel på 36,9 prosent, som er langt over f.eks. USA, som har en fornybarandel på 9,7 prosent, eller Japan med en fornybarandel på 7,5 prosent.  

Metode

Ovenfor viser vi en beregning av andelen fornybar energi i norsk energiforbruk. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs Energiregnskap. Energiregnskapet ser på energiforbruket i norsk økonomi, og næringsinndelingen samsvarer med nasjonalregnskapet. Energiregnskapet fordeler energiforbruk etter næring slik at for eksempel energi brukt til transportarbeid i industrien kategoriseres som industri og ikke som transport. Dette til forskjell fra SSBs Energibalanse.

I analysen ser vi på energiforbruket for all norsk økonomisk aktivitet, inkludert utvinning av olje og gass. Vi har imidlertid ekskludert utenriks sjøfart og utenriks luftfart. For utenriks sjøfart gjøres dette enkelt ved at kategorien "utenriks sjøfart" i Energiregnskapet ekskluderes. Energiregnskapet skiller ikke mellom utenriks og innenriks luftfart derfor har vi estimert hvor mye utenriks luftfart utgjør og trukket fra dette. 

I tallene ovenfor fokuserer vi på å formidle endringer på forbrukssiden mens vi lar antagelser om fornybarandel for de ulike energibærerne være konstant: elektrisitet (98 %), varme (100 %), bio (100 %), avfall (47 %).

Fornybarandelen i denne analysen må ikke forveksles med det Norge rapporterer som fornybarandel til EU der en viktig forskjell er at energiforbruk på norsk sokkel ikke er medregnet.